1) Velg riktig glass: glem de berømte glassene med bred kant som serveres i de fleste barer. For å få mest mulig ut av aromaene i en whisky, er det best å servere den i et whiskyglass med smal hals, også kjent som et «snifferglass». Glencairn og dets tulipanformede glass er det desidert mest populære blant whiskyentusiaster, men du kan også bruke et standard Copita-smaksglass.

Tips: I noen situasjoner har du kanskje ikke denne typen glass tilgjengelig, og da er det bedre å bruke et vinglass enn det berømte tumblerglasset!

2) Observer fargen: et viktig skritt for enhver whiskyentusiast med selvrespekt: observer poesien i tårene (også kjent som «ben») som renner ned langs glasset. Jo langsommere de er, jo høyere er alkoholinnholdet.

Fargen kan også fortelle deg mye om whiskyen du skal smake på (forutsatt at det ikke er tilsatt karamell i sluttproduktet, noe som gjør det vanskeligere å bedømme…): en flamboyant farge som grenser til dyp rød? Dette kan tyde på en finish i et port-, rødvin- eller sherryfat! Vær imidlertid forsiktig så du ikke faller i fellen og tror at «jo mørkere whisky, jo eldre er den». Du kan ikke dømme en bok etter omslaget, og dette gjelder i enda større grad for whisky… For eksempel vil en whisky som er lagret i 5 år på et førstegangsfylt sherryfat være mye mer fargerik enn sin slektning som er lagret i 12 år på et bourbonfat.

Tips: Ikke nøl med å dyppe fingeren i whiskyen og gni hendene sammen for å lukte karakteren til brennevinet.

3) Før den til nesen: Vær tålmodig og la whiskyen hvile i glasset i noen sekunder/minutter (det er opp til deg!) før du fører den til nesen, ett nesebor om gangen. Noen eksperter anbefaler å snurre glasset for å oksygenere whiskyen, andre gjør ikke det – igjen, det er opp til deg. En whisky med fatstyrke vil ha en tendens til å frigjøre mer etanol enn en blanding redusert til 40 %, så juster avstanden mellom nesen og glasset i henhold til whiskyens styrke!

4) Fukt leppene: det etterlengtede øyeblikket er endelig kommet… Ta en god slurk, svir den rundt i munnen slik at den dekker ganen og blandes med spyttet. Ikke svelg uten å holde slurken i munnen i noen sekunder, eller til og med noen titalls sekunder for en mer kompleks malt. Ikke drikk den i ett drag!

Begynn å oppdage aromaene og prøv å identifisere dem. Hvordan er teksturen? Er den balansert? Kommer det frem en dominerende profil? Nyt smaken på ganen, midten av ganen hvor nye aromaer ofte kommer frem, og ettersmaken, uten å glemme den svært viktige retro-olfaksjonen.
Men fremfor alt, nyt øyeblikket uten å prøve å analysere væsken for enhver pris!

Tips: ikke nøl med å lukte på whiskyen en gang til etter at du har smakt på den. Dette kalles «den andre nesen» og avslører ofte nye overraskelser!